Essensielle fettsyrer er livsnødvendige, flerumettede fettsyrer som kroppen ikke kan lage selv. De påvirker viktige funksjoner i kroppen.
Essensielle fettsyrer har livsviktige funksjoner i kroppen og er blant annet involvert i kontroll av immunforsvaret og nervesystemet. De ble tidligere også kallt for vitamin F fordi de regnes som like viktige som vitaminer i kroppen.
Det finnes to virkelige essensielle fettsyrer:
Linolsyre er en kort omega 6-fettsyre som vi får fra dyrefett og planter. I kosten vår er det spesielt margarin, kornvarer og vegetabilske oljer som gir oss linolsyre.
ALA er en kort omega 3-fettsyre som vi får fra planter. Spesielt linfrøolje, rapsolje og hampolje er rike på ALA.
Disse korte umettede fettsyrene kan omdannes til lengre fettsyrer som kroppen kan nyttiggjøre seg av.
De lange omega 3-fettsyrene kan bare lages av andre omega 3-fettsyrer og ikke av andre typer fett. Det samme gjelder omega 6-fettsyrene som bare kan dannes fra andre omega 6-fettsyrer. Det er derfor vanlig å kalle alle omega 3- og omega 6-fettsyrene for essensielle.
Omdannelsen fra ALA til EPA og videre til DHA i kroppen regnes ikke for å være spesielt effektiv og det er derfor viktig å få tilført de lange fettsyrene via fet fisk også.
Omega 9-fettsyrene er derimot ikke essensielle da de fleste mennesker kan produsere de selv.
Både arakidonsyre, EPA og DHA kan omdannes til viktige signalstoffer og styrer en rekke signalveier som har viktige funksjoner i kroppen blant annet i immunforsvaret og i nervesystemet.
Ulike fettsyrer gir ulike signalstoffer (eikosanoider) som ofte motvirker hverandre. Det er derfor veldig viktig å ha riktig mengde av de ulike fettsyrene i kroppen.
Vi har forandret kostholdet vårt med tiden. Det store forbruket av margarin og planteoljer gjør at vi ofte har et veldig stort inntak av omega 6-fettsyrer sammenliknet med omega-3 fettsyrer i kroppen. Dette gjør at signalveiene i kroppen kommer i ubalanse og vi får en dårligere helse.
Omega 3 inngår i en undergruppe av flerumettede fettsyrer. I følge Helsedirektoratet er fisk en kilde for flere viktige næringsstoffer og fet fisk har en gunstig fettsyresammensetning. Å spise fisk, og spesielt fet fisk, reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Gjennomsnittsnordmannen spiser drøye to fiskemåltider i uka, mesteparten i form av mager fisk og fiskeprodukter. Barn og unge spiser vesentlig mindre fisk enn voksne.
Fiskefett har en bedre fettsyresammensetning enn fett fra meieriprodukter og kjøtt. Fiskefett har et mye lavere innhold av mettet fett og et mye høyere innhold av flerumettede fettsyrer enn fett fra melk og kjøtt.
Fisk har også et høyt innhold av mange nødvendige næringsstoffer. Fisk er en god kilde for protein, vitamin B12, selen og jod. Fet fisk og tran er de viktigste kildene for de lange flerumettede omega-3-fettsyrene (EPA og DHA) og vitamin D. Tilførselen av vitamin D fra fet fisk er viktig ettersom store deler av befolkningen har vitamin D-inntak som er lavere enn anbefalt.
Hvis man ikke spiser fisk 2-3 ganger i uka, kan det være gunstig å komplettere maten med et kosttilskudd med omega 3.
VitaePro inneholder noen av naturens sterkeste antioksidanter, samt krill og vitamin D som er godt for muskler og ledd og beskytter immunforsvaret.
OmegaPro inneholder omega 3, kalsium, magnesium og D- og E-vitamin. OmegaPro kan være godt for hjerte- og karsystem, rene blodårer, en normal muskelfunksjon, hukommelsen og sunn hud.