Betaglukaner

Betaglukaner er karbohydrater bestående av lange kjeder av glukosemolekyler som er hektet sammen på en slik måte at de ikke brytes ned av fordøyelsessystemet. 

Det finns mange ulike betaglukaner

Betaglukaner er en viktig del av oppbygningen og strukturen til organismer i plante- og soppriket. Et betaglukan fra én type organisme er likevel ikke likedant som et betaglukan fra en annen. Dette skyldes at glukosemolekylene er satt sammen på veldig forskjellig måte i de ulike organismene; i noen danner de lange, lineære kjeder, mens i andre er de hektet sammen i mer komplekse, forgrenede strukturer.

Betaglukan fra bakegjær

Betaglukanet vi finner i bakegjær (Saccharomyces cerevisiae) er et såkalt beta-1,3/1,6-glukan. Det er et ganske stort og grenet molekyl og en viktig bestanddel i celleveggen til gjærcellen. Oppbygningen til dette betaglukanet er veldig lik oppbygningen til betaglukanene som finnes i andre gjærsorter og i bakterier som er skadelige for dyr.

Gjennom evolusjonen har derfor immunforsvaret hos dyr lært seg å kjenne igjen dette molekylet og å tolke det som et signal på infeksjonsfare ─ selv om molekylet i seg selv er helt harmløst. Resultatet er at immunforsvaret øker beredskapen, slik at det står bedre rustet til å bekjempe eventuelle inntrengere.

Norsk betaglukan™

Betaglukanet som finnes i bakegjær kan isoleres fra gjærcellen ved hjelp av spesielle renseteknikker. Det var norske forskere ved Universitetet i Tromsø som først fant ut hvordan dette skulle gjøres, og på 1980-tallet hadde de utviklet betaglukanproduktet vi i dag kjenner som «norsk betaglukan» (NBG®).

Stoffet ble først tatt i bruk i fiskefôr for å heve infeksjonsmotstanden hos oppdrettsfisk, og etter hvert også i fôr til andre oppdrettsdyr (gris og fjørfe) og til sports- og kjæledyr (hest og hund). Det er en raffinert utgave av dette betaglukanproduktet som i dag brukes i kosttilskudd for mennesker, og som er godkjent av det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA) under den såkalte «Novel Food»-reguleringen.